mandag 4. juni 2012

Stupedama

Det er ikke meg. Jeg har prøvd meg noen få ganger, sånn fra bassengkanten, og der jeg har sett for meg et elegant skjær, som et knivblad, ned i vannet, har det vel heller blitt elefant. Siden den sommeren jeg fylte 13, har jeg ikke prøvd en gang, for etter det har jeg hatt drukneangst. Da holdt jeg på å drukne uti Skjæran, heime i Romsdalen. Jeg svømte laaaangt ut, og da jeg var nesten helt inne igjen, tenkte jeg at jeg skulle hvile meg ved å stå på bunnen, og så var den bare alt for langt nede. Jeg fikk panikk, og kava og svelgte vann, og tenkte at nå dør jeg! Men så så jeg noen tangkvaser litt bak meg, som var festa til berget, og svømte litt tilbake for å ta tak i dem. Samtidig hadde farmor hoppa ut i vannet, og skulle redde meg. Og da jeg svømte feil vei, har det vært den store sannheten siden, at jeg var fra sans og samling og prøvde å svømme fra henne. Nå sier jeg det en gang til! Det var ikke slik.  Ja, ja, jeg lever, jeg lever ennu. Men er forferdelig redd for ikke å nå bunnen, så jeg går ut, og svømmer inn igjen. For vannskrekk har jeg ikke, bare drukneskrekk. Upraktisk nok, men... Stupe er det ikke snakk om, jeg har jo høydeskrekk også.Siden jeg har så rikt indre liv,  greier meg helt uten adrenalinkick Jeg trår vannet forsiktig langs land.

Men stupedama, det er hun på dropseska det. Hun  er elegant hun. Og så har hun badehette! Husker dere badehetta, slik den lugga når man skulle ta den på! Og så ble alle lyder halveis borte, akkurat som når man stikker hodet ned i et meierispann. Ja, for hvem har ikke gjort det? Mens jeg mimrer, husker jeg første svømmekurset jeg gikk på. Det var utpå "lærå", når det var fjære sjø, satt vi i sanda og laga svømmebevegelser med føttene. Trekanter. Det lærte jeg ikke å svømme av, men antakelig fikk jeg inn noen upraktiske unoter, for nå kan jeg bevege meg i vann, det er ikke det, men det blir mer elefant. Jeg har ikke framdrift. Da må jeg i tilfelle legge meg på ryggen og svømme, men kan man da kalle det framdrift?

Det jeg skulle ha sagt, er at stupedama er 50 år! Jeg synes det er verdt å feire, god design forblir god, og denne dama blir man bare glad av.



I am not a diver! I tried once, or twice, before the summer I got thirteen, but in stead of elegant, it became more elephant-ish, with a big, big splash, and a very red tummy. The summer I got thirteen, I stopped doing dagerous things in water, I became afraid of drowning after a near-drowning experience; I swam a really long distance out from shore,  then nearly back again, before  I got tired, and tried to rest by putting my feet at the bottom. But I could not, it was too long away, my head got under, I panicked, and swallowed a lot of water. After that, I have been terribly afraid of drowning, but I am not afraid of the water. So I will walk out as far as I can, and then I swim back again. Why I thougt about this to day? Because I saw this little pill box at the grocery's to day, and my memory started swimming back, as it often does, to my childhood days. The design on the box is 50 years, and good design stays good!



12 kommentarer:

  1. Ikke meg heller ;)

    PS: jeg ser mest på bilder for tiden istedenfor å lese, og håper jeg ikke bommer helt med kommentaren...hehe.

    Klæm

    SvarSlett
  2. Full fart - skal legge meg - og den ekte mannen skal absolutt diskutere ferieloven. Mer siden - men! - får du kjøpt badedamepastiller enda?????????? Det er så lenge siden jeg har sett dem i butikken, og de er min absolutte favoritt. Rett foran salt IFA. Eneste ulempen var at mor både kunne se og lukte at jeg hadde spist pastiller selv om det ikke var lørdag. Altså mer siden, nå skal han diskutere kjøp av leilighet og hvem som skal male på kjøkkenet i morgen ......

    SvarSlett
    Svar
    1. Stupedama var på butikken i dag! Helt sikkert

      Slett
  3. Å, fine stupedama, som er nøyaktig ti år eldre enn meg. Jeg har også drukneskrekk, noen ganger har jeg mareritt om å drukne, uff, mørkt vann og alt som befinner seg i det, vannet altså. Tror mamma har lært meg å få drukneskrekk, hun har det selv. Og da jeg var liten fortalte hun meg om en kvinnelig skuespiller som hadde druknet. Jeg var skrekkslagen, men det har aldri hindret meg i å bade, men hindret meg i å svømme langt nok ut og ikke minst svømme lenge under vann. Uff, får nesten pustebesvær bare av tanken. Og badehetter, det hadde jeg opp til flere. Fikk den rotefrisyren etter bruk av tett badehette, rotefrisyre med eim av klorvann. Nå fikk jeg forresten lyst på drops. Takk og pris er det snart lunch. Tror jeg skal spandere en dropseske på meg selv. Kan trenge det. Drops og sjokolade....jeg har også høydeskrekk. Veldig upraktisk nå som jeg har kjøpt stor villa som skriker etter maling. Og er det noe jeg er god på så er det å male, men jeg jo ikke god i høyden. Hjelp mottas med takk. Oi, dette ble langt, langt med digresjoner. Jeg har vært for lenge borte fra kommentarfeltet. Jeg og mannen har hatt dager i Amsterdam, det var litt av et sted. Og der jeg gikk i gatene, gikk jeg faktisk å tenkte at her hvor det er så mange kanaler, her er det kanskje mange som drukner. Og jeg var glad for at mannen og jeg dro uten barn denne gangen. For ellers hadde Amsterdambesøket vær angsfylt. Nei, Lise, nå skal jeg gi meg med tekst, digresjoner i ditt kommentarfelt. Du får bare slette om du synes det ble for langt. Blir ikke skuffet altså.

    SvarSlett
  4. Jeg stuper! Er nok i kategorien elefant, jeg også, og så langt unna all eleganse man kan komme. Men!!!!! Jeg hater å "hæle" meg når jeg skal ut i vannet. Det er bestandig bikkjekaldt vann, -i allefall i Romsdalen. Og i skogstjern, er det slimete på bunnen. Isj! Det er direkte motbydelig. Mye bedre med et realt magaplask, selv om "tsunamien" går tvers over tjernet, opp på land, og drar med seg en 2 -3 maurtuer ned i vannet igjen (-jfr gemalen).

    SvarSlett
  5. Jeg elsket stupedama når jeg var liten, deilig salte pastiller, men jeg klarer bare ikke å stupe, vil ikke prøve en gang jeg...hi,hi...ender opp med magaplask hver gang...litt av et syn kan du tro;)) Klem W

    SvarSlett
  6. Ja, jeg husker badehetta, den var jeg ikke venner med - ikke vannet heller :( Har mange dårlige minner om buss fra skolen til mer sentrale strøk hvor de hadde basseng med klor. Vi hadde basseng ca 6 ganger hvert år tror jeg... lærte meg seint å svømme. Jeg var og er, en skikkelig pyse i vannet. Jeg har aldri puttet hodet inn i et melkespann, det høres heller ikke fristende ut :) MEN, stupedama har jeg alltid beundret - superfint design!!

    SvarSlett
  7. og... jeg tuller ikke vettu. Det meste av både eksteriøret og interiøret ved Bodø Lufthavn er fredet. Jeg så det først på fjernsynet og jeg har også lest om det på nett :)

    SvarSlett
  8. Artig skrevet Lise : ) Ja det er godt med en rikt indre liv!

    ( I min tilefelle blir det alltid en hval!!! )

    klem

    SvarSlett
  9. Herlig innlegg. Selv om det er om din nesten-drukning. Stakkars farmora di da, som trodde du ville vekk fra henne for enhver pris. :-D Det er takken for å tenke rasjonelt i kriser, lissom. :-D

    Ellers elsker jeg "Stupedamapastiller"! Rasket med meg en pen bunke når jeg fant dem i butikken nå igjen. Men vet du.. jeg husker ei anna stupedame. Ei med langt lyst hår og bikini. Og en DIGER bølge i bakgrunnen. :-)

    Samma hvilken vi husker, pastillene er bare herlige!

    :-)
    Ha en fin kveld

    SvarSlett
  10. Good for you Lise to still walk into the water and swim back! A lot of people wouldn't even be able to do that!
    Well designed logos last a long time. This one is great.

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!