onsdag 19. oktober 2011

I Dypeskogen

Vi var så heldige å få tomt i et slags lotteri da vi var relativt unge. Det var kommunens selvbyggertjeneste som loddet ut selvbyggertomter, og vi fikk den nesten gratis. Vi trakk til og med en av de aller beste tomtene, med utsikt over  fjorden og store deler av byen. Her er det bare å ta på seg skoene og gå rett ut i marka. Vi flyttet hit like før jenta vår var to år. Et lite stykke oppe i skogen var det en liten skog i skogen som hun nok var litt redd, men som også var ganske dragende på henne. Den ble kalt Dypeskogen, etter en skog  i den fantastiske boka Morgentåkedalen. For dere som har barn, boka er så utrolig fin. Vår ble lest i filler. Her om dagen måtte jeg ta bilde av Dypeskogen da jeg kom forbi der. Den har kankje mistet noe av eventyret når vi ikke lenger ser den gjennom øynene til en fireåring, men det er fremdeles ikke en hvilken som helst skog.

We built our house when our daughter was two years old. It is just outside the woods, even if it is rather close to the city, only 10 minutes to drive. In the woods, ther was a wood in the woods my daugher called The deepest wood, after a book called Morgentåkedalen (The morning fog valley) see link above. I had to take a photo of it the other day, thinking back to those days. 







Jeg var egentlig på jakt etter traktkantareller den dagen jeg tok bildet. Det er rart med dem, de er ikke så enkle å få øye på, før man har lært det. Du må stille øynene dine inn på traktkantarellfrekvensen, så går det etter hvert.


12 kommentarer:

  1. Hej Lise!
    Vilken vacker skog, där skulle jag vilja promenera:)

    Ha en bra dag!

    Klem Jenny

    SvarSlett
  2. Jeg har vokst opp midt inne i en granskog, har jeg følelsen av. Det er slik minnene er, ihvertfall. Skoleveien gikk gjennom skogen.Vi laget granbarhytter og koste oss ved granleggene.
    For meg var skogen trygg og varm, men også kilende skummel.

    SvarSlett
  3. I söndag plockade jag för första gången i mitt liv, trattkantareller. Jag har inte vetat vad jag ska leta efter förr.

    SvarSlett
  4. Det var virkelig deres helt egen morgentåkedal. Vi har boka på biblioteket fremdeles, og den overlever kasseringsrunde på kasseringsrunde. Ikke fordi så veldig mange låner den lenger, men fordi den er så helt sin egen og helt umistelig. Nå tror jeg nok min skogbrukermann ville si at den skogen deres trenger en smule skjøtsel, men vet du, jeg har klart å "frede" et eget stykke i skogen vår. Helt min egen morgentåkedal, med fullt av traktkantareller :-)Der er det myk skogbunn, grevling, masse biller, fugler, rådyr, mykt lys mellom trærne og INGEN jegere eller skogsmaskiner får nærme seg.
    Kos deg med soppfangsten - Liv

    SvarSlett
  5. For en fin skog. Og så heldige dere var den gangen!

    SvarSlett
  6. TAKK for titten!

    Jeg ønsker deg en god drømmenatt =)

    SvarSlett
  7. Hvilken vakker og mystisk skog - jeg er så glad i trær, jeg - noe symbolsk ved at de strekker seg til himmels, men likevel har røttene godt plantet:)

    God kveld - eller kanskje natt - til deg fra Bente.

    SvarSlett
  8. ja... og når du finner dem da er det mange sammen i samme sted! jeg liker dem for det! og de smaker kjempe godt : )

    SvarSlett
  9. God minner. Vi hadde et skogholt vi måtte gjennom på vei til t-banen hver morgen når vi skulle i barnehagen og på jobb, mamma og jeg. Og den kalte vi Løpeskogen, fordi vi ofte når vi kom dit hadde litt dårlig tid og måtte løpe for å nå banen. Det skogholtet har forblitt Løpeskogen for alltid.

    SvarSlett
  10. Takk for kommentarer alle sammen. Og til Liv; det er kommunen som eier denne skogen, og heldigvis har de ikke hugget ut alt. Vi trenger skogen til å gå tur i, og plukke sopp i, og blåbær og alt det andre. Du må passe på å verne om skogen din:) Alt skal ikke omsettes i penger og ved!

    SvarSlett
  11. Vilken härlig skog! Trattkantareller finns kvar i vår skog också men annars har frosten nog tagit dom andra

    Trevlig helg!

    SvarSlett
  12. Den boka har jeg ikke lest, men fikk veldig lyst å låne den på biblioteket. månetåkedalen. Det skal jeg klare å huske :)
    Fin beretning om Dypeskogen. Jeg likte den og jeg likte bildet du viser oss fra skogen! Mektig.

    Jeg skulle inn å titte hos deg og sende over litt flaks (siden jeg har fått i bøtter og spann i det siste), men jeg tror jammen meg at du har hatt masse flaks som har fått ei slik fantastisk tomt :) Sender likevel over litt til deg :)

    God kveld
    Klem Tonje

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!