tirsdag 8. februar 2011

Ordet

I begynnelsen var Ordet. Slik begynner Johannesevangeliet.  I begynnelsen var Ordet, slik åpnet teaterverdenen seg for meg. Denne gangen var det Ordet av den danske dramatikeren Kaj Munk.  Teaterstykket handler om tro, i familien Borgen fra  den eldste sønnen , som har «mistet troen på troen selv», til den nest eldste sønnen Johannes, som er erklært gal og tror han er Jesus. Jeg husker at stykket gjorde et umåtelig inntrykk på en meg som 15-åring, jeg var rystet inn til grunnvollene av meg selv. Store ord, men mindre kan ikke brukes.

Og teateret kom til oss! For en fantastisk opplevelse, ikke som Riksteateret, men som Teateret Vårt! Og det var det, vårt! Jeg var forresten ikke helt sannferdig! Det startet med Shakespeares Tvillingene, og oppsettinga var på ungdomsskolen 1972. Men det var en morsom forestilling, ikke grunnvollrystende.

F.v. Nils Vogt, Ola B. Johannessen, Knut Walle, Kirsten Hofseth, Rønnaug Alten, Lisbeth Nilssen, Grete Nordrå, Kjetil Bang-Hansen, Marit Grønhaug, Per Gjersøe og Alex Roald i Tvillingene av William Shakespeare.
Foto: Verdens Gang


 Men så ble Ordet satt opp våren 1973. Og som sagt, det gjorde et utrolig inntrykk. Etterpå var det mulig å diskutere stykket med skuespillerne. Og der satt vi, sky og beskjedne. Jeg tror ikke jeg fikk sagt noe, selv om jeg hadde hundrevis av spørsmål. Men noen gjorde nok det. Det var tøft og interessant, og vi var en del av verden! Og så leste jeg for noen år siden at det var ikke bare meg stykket hadde gjort inntrykk på. Ola B. Johannessen, som hadde en sentral rolle i stykket, hadde i løpet av innstuderingen kommet fram til at også for ham var troen viktig, og hans kristne livssyn vokste frem.

I yngre år,og det er akk så lenge siden, gikk jeg mye på teater, også her i Trondheim. Men så ble det barn, og så ble teateret litt traurig, det ble bare ord og trist scenografi, og så ble det teater bare en veldig sjelden gang. Men nå er teaterkortet i hus, det må brukes, og jeg gleder meg til å se Mistero Buffo om vel ei uke. (for andre gang, første gang var i forrige årtusen, med Frode Rasmussen)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad for kommentarer!